Tut-tut, her kommer Osloanorakken!

Strikkeprosjekt nr to denne sommeren var denne Osloanorakken, også denne fra Pickles. Jeg hadde valgt fargene, en turkis og en brannbilrød variant av superwash garnet til Pickles (utgått). Jeg liker dette mønsteret godt fordi det er litt lengre bak, har raglanfelling (som gjør den lettere å ta på) og fordi den har så fin lukking i halsen. Jeg er ikke så glad i plagg med hetter for den er bare i veien, men det gikk fint å bare unnlate å strikke den. På denne genseren valgte jeg heller å strikke en litt høyre hals med en liten rullekant øverst.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å strikke striper eller bare mønster i en eller annen sort, men så fant jeg ut at det kanskje ville være lettere å få E til å ha på seg ullgenser hvis han fikk bestemme hva som var på. Han valgte tog. Så da var det bare å finne frem ruteark og strikke noen prøvelapper. Denne sommeren har jeg faktisk tatt meg til til å strikke prøvelapper, og det har vært lurt for jeg får ikke samme strikkefasthet som i oppskriften når jeg strikker med valgt garn og pinnetykkelse!

Først tegnet et tog av den gode gamle sorten med pipe foran, men E påpekte raskt at tog ikke ser sånn ut. Så da var det bare å lage en moderne variant.

Han ble svært fornøyd med resultatet, og ekstra stolt av at det står navnet hans på genseren.

Jeg syns kanskje fargene ble litt i overkant voldsomme, spesielt til et slikt mønster, men hey det er jo til et barn. Og de er jo litt voldsomme, spesielt når de akkurat har fylt tre år!

Knapper i matchende rød-oransje, og en rask prøving av genseren før mor fester de siste trådene.

Til slutt en lue til. "Den var veldig fin mamma" tror jeg aldri jeg har hørt fra gutten etter å på eget initiativ ha prøvd den.

Nå kan høsten komme! Eller det har jeg jo igrunn allerede gjort....