Egostrikk i syden

"Denne gangen skal jeg strikke noe til meg selv" sa jeg (nærmest litt flau) til mannen en kveld jeg fant en fin genseroppskrift. En genser i apakka og silkemohair - skikkelig luksus. "Nei, så egoistisk", sa han med en ironisk tone som jeg selvfølgelig ikke oppfattet, og svarte snarest "men jeg har spurt deg om det er noe du ønsker deg". "Jeg bare tulla, selvfølgelig skal du strikke til deg selv. Hvorfor syns dere strikkere alltid at det er så egoistisk?"

Vi er på ferie i "syden". En etterlengtet reise for alle fire. Deilig med unger som bare tenger ett lag med klær! Puerto de Mogan er en fin liten by, og leilighetshotellet perfekt.
Det spanske helsevesenet fungerer også har jeg dessverre fått erfare. En uskyldig forkjølelse før vi dro endte med over 40 i feber, legevakt og antibiotika.... godt vi skal være lenge så jeg kanskje får litt sol og bading etterhvert.
Enn så lenge prøver jeg å kose meg og tenke på at mann og barn ihvertfall har det bedre her enn hjemme i novemberregnet.

Så nå koser jeg med meg egoiststrikketøyet, og er litt glad for at det er til meg her jeg sitter inne i finværet. Bilde kommer når jeg blir venner med picasa igjen. Min genser  blir ikke hvit (hvit genser som må håndvaskes er ikke helt forenelig med små barn).

Er det ikke rart at strikkere nesten aldri strikker til seg selv? Og får en følelse av at de nærmest er litt egoistiske når de gjør det?